Svorkmo / N.O.I. (Nedre Orkland Idrettslag)

Denne siden gir en oppsummering av historien fra 1893 til 1993 til lagene Nedre Orkland idrettslag (Drabant frem til 1946) og Svorkmo idrettslag (Svorkmo skilag frem til 1911), som ble sammenslått til Svorkmo/N.O.I. i 1988. Mer utfyllende informasjon om historien finner dere i jubileumsberetningene, som ligger under Linker (trykk her).

Svorkmo idrettslag er det eldste idrettslaget i dalføret, og et av de eldste laga i Sør-Trøndelag. Svorkmo Skytterlag var stiftet for, og det var i fra Skytterlaget at opptakten kom. Det har sikkert vært en bekjentgjøring av dette skirennet for, men den 2. februar i 1893 stod følgende oppfordring i bladet ”Orkdølen” til folk i Svorkmo-området:

Senere kom en ny bekjentgjøring i ”Orkdølen”, til alle deltagerne.

Slik vart altså Svorkmo Skytterlag, med 0. T. Hongslo som formann, arrangør av det første skirennet på Svorkmo, og sannsynligvis også det første skirennet i dalføret. Rennet gikk av stabelen mandag 13. februar, som var fastelavnsmandag.

Etter det første skirennet, den 13. februar, korn så tanken om å stifte et lag som kunne ta seg av slike arrangementer. Og de samme herrene som gjorde opptakten til skirennet, tillyste så et møte i Voldøyen forsamlingshus (senere Solheim - Solvoll) den 14. mars. Her vart så laget stifta, og navnet vart Svorkmo Skilag, som senere vart endra til Svorkmo idrettslag. Den første formann var så vidt vi veit (i følge ”Orkdølen”), Ingebrigt Bakken.

Opptakten som vart gjort av disse pionerene i Svorkmo-området gjorde sitt til at det i årene som fulgte vart arrangert stadig flere skirenn, også i lag med andre lag i dalføret.

Det var nok skiidrett som var den eneste idretten de første åra. Det er smått med protokoller fra den første tida, men i bladet ”Orkdølen” finn vi hvert år referat fra skirenn både i Markushagen og i Jakobslia, og om hvem som stod for og ledet arrangementene. Populære innslag var også turer til skogs, kombinert med skyting mot feltmessige mål. Denne formen for skiløping, med innlagt skyting, var det drevet mye med fra århundreskiftet og utover. Det har nok et visst samband med den spente situasjon mellom Norge og Sverige, som endte med unionsoppløsningen i 1905.

Svorkmo Skilag hadde ennå ingen tilknytning til noen av de forbund innen idrettslivet som litt etter litt så dagens lys. Men fra 1911 kom laget inn i mer faste former. På generalforsamlingen den 3. desember i 1911 vart, etter forslag fra Jon Bakken, navnet endra fra Svorkmo Skilag til Svorkmo idrettslag. På samme møtet vart det også vedtatt å melde laget inn i Ut-Trøndelagens Skiforbund. og i Centralforeningen til idrettens fremme.

Styret som fungerte i dette året var: Erik 0. Skjølberg, formann, Jon Bakken, nestformann, Enok Skjølberg, sekretær og Kr. Ljøkelsøy, kasserer.

Medlemstallet var nå omkring 80 betalende, og kassabeholdningen kr 90,-. Økonomien var da som nå, trang og vanskelig.

Lagets første virkelige lover, eller vedtekter, vart utarbeidet etter at tilslutningen til sentralorgana var i orden, og disse vart vedtatt på et lagsmøte den 19. januar i 1913.

Som nevnt er det skiidretten som dominerer de første virkeåra til idrettslaget. Men etter hvert kommer nye idretter til. Og fra 1909 - 1910 er det at fotballen gjør sitt inntog på Svorkmo. Jon Bakken hadde lært om dette edle ballspill da han gikk underoffisersskolen i Trondheim. Friidrett kom også på programmet etter hvert. Handballen gjorde ikke sitt inntog for etter siste verdenskrig og hadde si storhetstid ifra 1946 og utover i 1950-åra.

Etter hvert som de forskjellige idrettsgrener gjorde sitt inntog, vart det også spørsmål om anlegg å drive idretten på. De første spark på fotballen vart gjort nede på Storøya. Storøya låg på andre sida av elva, og litt nord for der banen ligger nå. Elva har tatt mye av det området. Senere flytta de opp på Haugårdsøya, og dit hvor travbanen til Orkland Travlag nå ligger. Der spilte de fotball i mange år. I 1927 vart det anlagt bane nede på elveørene, der hvor banen fortsatt ligger. Og i 1959 vart det lagt grasdekke på denne banen. Asbøll-lykkja vart også etter hvert for liten som hoppbakke, og Staveliåsbakken vart bygd i 1915.

Idrettslaget og idrettslivet på Svorkmo opplevde nok skiftende tider opp gjennom årene, men utviklinga gikk den riktige veien. Og idrettslaget har nok til alle tider vært en viktig kulturfaktor i Svorkmo-området.

Under siste krig låg alt idrettsarbeid nede. På en ekstraordinær generalforsamling den 27. februar i 1942 i Solvoll, vart alt idrettsarbeid nedlagt, og det vart fatta ett vedtak som lød slik: ”Vi begjerer om samtykke fra Departementet for Arbeidstjeneste og Idrett. til lagets oppløsning.”

Straks krigen var over, tok virksomheten seg opp igjen på ny frisk. Og det første årsmøtet vart holdt den 21. mai 1945. Møtelokalet var lageret på Svorkmo Handelssamlag, da forsamlingshuset Solvoll var opptatt for internering av tyske soldater. Og dessuten bød lageret på god plass til de fremmøtte, da varebeholdningen var i minste laget akkurat på denne tida. Einar K. Skjølberg var den første formann etter krigen.

Vi skal ikke i denne generelle betraktning omkring Svorkmo idrettslag og dens virksomhet gå i detaljer om lagets arbeid og arbeidsområder i etterkrigstida. Det kommer det mer om i beretningen fra de enkelte avdelinger. Men det var en lett tid å arbeide i, når det gjaldt selve oppslutningen omkring laget, og villigheten til å ta et løft fra medlemmenes side. Men her som ellers omkring i de fleste lag og virksomheter av lignende art, er det økonomien som er den store bøygen. Ofte er det vanskelig å få endene til å møtes. Det kan nevnes at ett år lånte lagets medlemmer penger til laget på såkalte lånebevis. Lånebevisene vart så innløst etter loddtrekning.

I 1953 vart det bygd nytt samfunnshus på Svorkmo. Dette vart til stor lette for idrettsarbeidet. Her var det stor gymnastikksal for trening, her var det møterom og arkivrom. I kjelleren var det bad og garderobe som idrettslaget kunne nytte ved sine arrangementer. Dessverre brann Samfunnshuset ned i 1982, og med det mye verdifullt arkivmateriale.

Etter brannen vart det aktuelt med ungdomsskole på Svorkmo. Og i 1985 stod både ny ungdomsskole og nytt samfunnshus ferdig. Her har laget en stor, fin gymnastikksal og fine dusj- og garderobeforhold til rådighet.Etter at lysløypa vart flytta opp til Asbøllsaga, vart det der bygd ei fin og tenlig varmestue, som nå er nytta som klubbhus. I 1988 vart det vedtatt å slå sammen Svorkmo idrettslag og N.O.I.

Den siste formann i Svorkmo idrettslag, og den første etter sammenslutningen, var Bård Olsø.

Disse har gjennom tidene vært formenn, gjengitt etter tjenestetid:

• Magne Bredesen, 7 år
• Tron Berbu, 7 år
• Einar K. Skjølberg, 6 år
• Ola I. Svorkmo, 5 år
• Olav I. Bakken, 4 år
• Otto Larsson, 4 år
• Kr. Ljøkelsøy, 3 år
• Jon Høve, 3 år
• Oddbjørn Tallerås, 3 år
• Helge Åmot, 3 år
• Bård Olsø, 3 år
• Knut Holte, 3 år
• Ola O. Skjølberg, 2 år
• Anders Ry, 2 år
• Olav P. Skjølberg, 2år
• Erik O.Tallerås, 2 år
• Inge Skjølberg, 2år.

Disse har væt formann i 1 år:

• Erik O. Skjølberg
• M. Asbøll
• Jon Bakken
• K. K. Holte
• Oddm. Skjølberg
• Georg Harding
• Sivert Syrstad
• Arnfinn Groven
• Peder Asbøllmo
• Marius Pettersen
• Ola Klingen
• Per Jostein Blokkum
• Erik P. Tronvoll

Jon Bakken vart i 1947 innvotert som æresmedlem i laget. Helt ifra 1909 var han en svært sentral person i alt idrettsarbeid på Svorkmo. Og så seint som i 1939 var han løypesjef da Svorkmo IL arrangerte kretsmesterskapet på ski for Sør-Trøndelag.

Otto Larsson vart innvotert som æresmedlem i 1988. I etterkrigstida var han en av Svorkmo’s beste fotballspillere. Han har vært formann i laget i 4 år og formann i Sør-Trøndelag Fotballkrets i 2 år. Han er forbundsdommer i fotball og dommersensor for Norges Fotballforbund. Han var også formann i anleggskomiteen da grasbanen vart anlagt. Han er også innehaver av Trøndelag Fotballkrets sin utmerkelse (Fane med gullmerke).

Det er nok mange som kunne vært nevnt for sin gode innsats for laget, alt fra de første pionerer og frem til de som i dag ofrer mye av sin fritid for laget. Vi vil gjerne i dag vise både takk og vørdnad for det de alle gav laget, både som ledere og aktive idrettsutøvere.

N.O.I.s HISTORIE 

Det første styret besto av: Ludvik Løftamo, Erling Monseth, Per J. Hongslo, Nils Boksbu og Trygve Monseth. Til lagets første formann ble valgt Erling Monseth.
Lagets offisielle stiftelsesdato er 31. juli 1931, men stifteisesmøte ble altså holdt 10. juli samme år. 

Fra Drabant til Svorkmo/NOI. 

Drabant var i utgangspunktet en fotballklubb, men skiaktiviteten kom naturlig nok på programmet allerede de første årene. Friidrett ble tatt opp i laget ca. 1940. Det er disse tre idrettene som kan sies å ha vært lagets hovedaktiviteter og som er videreført inn i sammenslutningen Svorkmo/ NOI.

Krigen ble vanskelig også for Drabant, og lørdag 28. februar 1942 ble det holdt ekstraordinær generalforsamling i Monseth forsamlingshus. Sak 2 på møtekartet var: Klubbens fremtidige virke. Fra protokollen kan en lese: Generalforsamlingen tok den enstemmige beslutning å oppløse klubben da medlemmene efter hvert siden 9. april 1940 har strøket sig av klubben.
Med dette låg klubbens aktivitet nede til det den 26. mai 1945 ble holdt konstituerende møte i Monseth forsamlingshus. Der vedtok man at laget skulle fortsette, og Erling Monseth ble, på samme måte som ved stiftelsen i 1931, valgt til formann. Laget var i 1945 medlem av Sør-Trøndelag fotballkrets, skikrets og friidrettskrets.

Som det står i protokollen fra stiftelsesmøtet, var det idrettsinteressert ungdom i Monseth skolekrets som stiftet laget. Etter hvert utvidet laget sitt geografiske område til også å dekke et område på vestsiden av Orkla. Dette var en trekant f.o.m. Moe - Rye til og med Ljøkel. Kanskje var denne geografiske utvidelsen noe av årsaken til at spørsmålet om nytt navn meldte seg. På et medlemsmøte i Solheim, Solbu 17. januar 1946 ble det vedtatt å endre navnet fra Drabant til Nedre Orkland ldrettslag (N.O.I.) med 23 mot 21 stemmer.

Laget gikk nå inn i en aktiv periode med anleggsbygging og idrettslig aktivitet. To store anlegg ble bygget. Det var ”Mokollen” på Moe og ”Øyasletta”. på Øyum.

Etter at fotballaktiviteten ble ivaretatt av Svorkmo/NOI fra og med sesongen 1970, ble aktiviteten i hovedlaget mindre. På 1970-tallet ble aktiviteten så lav at lagets eksistens sto i fare. Det ble også tillyst medlemsmøte hvor saken var lagets videre eksistens. Heldigvis var det også denne gangen ildsjeler som sørget for å videreføre laget.

Rundt 1980 tok aktiviteten seg opp igjen, og laget bygget bl.a. lysløype på Hongslo som stod ferdig i 1982. Både ski- og friidrettsaktiviteten tok seg opp og er videreført inn i Svorkmo/NOI etter sammenslåingen i 1988.

Det er interessant å merke seg at allerede i 1962 forelå det en oppfordring fra Knut Ljøkelsøy om sammenslåing av Svorkmo og N.O.I. Forslaget ble den gangen avvist, og det tok også ytterligere, 26 år for sammenslåingen ble realisert.

Drabants og NOI’s selvstendige historie slutter altså i 1988, men videreføres nå i Svorkmo/NOI.

N.O.I. utnevnte i forbindelse med sitt 40- års jubileum i 1971 syv æresmedlemmer. Disse var: Erling Monseth, Trygve Monseth, Einar Monseth, Ludvik Løftamo, Nils Boksbu, Per J. Hongslo, Per A. Hongslo.